Navigasjonssti
HjemDriftskonsesjon
Veileder /
Driftskonsesjon
Skal du søke driftskonsesjon?
For at driftskonsesjon kan tildeles, må søker oppfylle ulike krav som følger av mineralloven og forskrift til mineralloven.
Kravet om driftskonsesjon gjelder for uttak både av grunneiers og statens mineraler, og DMF har myndighet til å føre tilsyn med og sanksjonere ulovlig drift.
Søknad eller meldeplikt?
Ikke alle uttak av mineraler som omfattes av mineralloven er konsesjonspliktige.
- Uttak over 10 000 m³
For samlet uttak over 10 000 m³ kreves driftskonsesjon etter mineralloven.
- Uttak over 500 m³
For uttak mellom 500 m³ og 10 000 m³ gjelder meldeplikt.
- Usikker på om uttaket omfattes av mineralloven?
Ta kontakt, så hjelper vi deg!
Mineraluttak reguleres av flere regelverk i tillegg til mineralloven. En driftskonsesjon etter mineralloven erstatter ikke krav om tillatelser, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning.
Før DMF kan fatte vedtak om driftskonsesjon, må konsesjonsområdet være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven. Det er kommunen der uttaket skal gjøres som er reguleringsmyndighet.
I denne veilederen har vi laget en oversikt over hvilke opplysninger og dokumentasjon en søknad krever. I tillegg til det som gjelder etter mineralloven med forskrift, har vi tatt med informasjon om annet relevant regelverk og hvilke myndigheter du må forholde deg til.
Dette er gjort for å gi et helhetlig bilde av hva som kreves for å kunne starte drift, men vi kan ikke garantere at dette er en utfyllende oversikt. Vi presiserer at det er søker som er ansvarlig for å overholde regelverk som gjelder egen uttaksvirksomhet, og sørge for at alle nødvendige tillatelser foreligger til enhver tid.
Relatert informasjon
Hvilke uttak omfattes av mineralloven?
Det stilles ulike krav til mineraluttak. Les mer om dette her.
Mineralloven
Mineralloven: Utvinningsrett
I mineralloven § 1-6 skilles det mellom mineraler eid av staten og mineraler eid av grunneier. Dette innebærer ulike krav for å kunne få utvinningsrett, avhengig av hvilken mineralkategori søknaden gjelder.
Grunneiers mineraler
- Utvinningsrett til grunneiers mineraler, som ikke er industrimineraler og lette metaller, oppnås gjennom avtale med grunneier, jf. § 5-1. Dersom konsesjonsområdet dekker flere eiendommer med ulike grunneiere, må det foreligge avtale med samtlige grunneiere. Avtale om utvinningsrett skal legges ved søknad om driftskonsesjon.
- Dersom det ikke kommer til enighet om nødvendig utvinningsrett med grunneier(ne), kan det søkes om ekspropriasjon etter mineralloven § 9-1 første ledd bokstav e. Tillatelse til ekspropriasjon må foreligge før driftskonsesjon kan tildeles.
Statens mineraler
- Den som har undersøkelsestillatelse etter ml. § 4-3 eller rett til å gjøre undersøkelser etter ml. § 5-3 fjerde ledd, kan søke DMF om utvinningsrett til forekomster av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, jf. ml. § 5-2 første ledd.
- For å kunne få utvinningsrett må søkeren kunne sannsynliggjøre å ha funnet en drivverdig forekomst av mineralene.
- Utvinningsrett til drivverdige forekomster av industrimineraler og lette metaller krever avtale med grunneier i tillegg til utvinningsrett etter ml. § 5-2 første ledd.
Mineralloven og viktige hensyn
Mineralloven skal sikre at mineralvirksomhet skjer på en bærekraftig måte og at viktige hensyn ivaretas.
Av mineralloven § 1-1 følger det at:
“Loven skal sikre bærekraftig mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser som legger til rette for høyest mulig samlet verdiskaping og å ivareta samfunnets behov for mineraler.
Mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser skal skje i et langsiktig perspektiv og skal ivareta hensynet til klima og miljø, annen næringsvirksomhet, lokalmiljøet ellers og naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.”
Alle formål og hensyn i § 1-1 skal ivaretas i all mineralvirksomhet og mineralforvaltning, så lenge de er relevante.
Krav til kunnskapsgrunnlag i søknaden
Det er viktig at det i søknaden opplyses om kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for de hensyn som skal ivaretas etter mineralloven § 1-1, og hvordan eventuelle konflikter mellom hensynene og driften planlegges håndtert.
DMFs rolle og relevant regelverk
DMF er som forvaltningsmyndighet ansvarlig for at tillatelser gis i tråd med både mineralloven og annet sektorovergripende regelverk, herunder naturmangfoldloven og vannforskriften. DMF har utarbeidet en veileder «Krav og hensyn til fysiske omgivelser ved forvaltning og bruk av mineralressurser», som kan benyttes i planleggingen.
Reguleringsplan og konsekvensutredning
Dersom det foreligger reguleringsplan for uttaket, særlig der det er gjennomført konsekvensutredning (KU), vil kunnskapsgrunnlaget og avklaring av ivaretakelse av flere av hensynene helt eller delvis være en del av denne. Krav i reguleringsbestemmelsene, og hvordan de skal oppfylles, skal beskrives konkret i søknaden.
Eldre reguleringsplaner og behov for oppdaterte data
Hvis reguleringsplanen er av eldre dato, og særlig hvis den er vedtatt før ny plan- og bygningslov trådte i kraft (1. juli 2009), og/eller ikke dekker hensynene i mineralloven § 1-1 fullt ut, må det gjennomføres oppdaterte kunnskapssøk i forbindelse med konsesjonssøknaden.
Av hensyn til en mest mulig effektiv søknadsbehandling, bør kartleggingen og utarbeidelse av eventuell tiltaksplan foreligge allerede på søknadsstadiet. Det er viktig at tiltaksplan utarbeides med riktig kompetanse, noe det for enkelte fagområder kan være knapphet på. God planlegging av dette i forhold til planlagt oppstart av drift er derfor viktig.
Tiltakets påvirkning på området og omgivelser
Søknaden om driftskonsesjon skal blant annet inneholde en beskrivelse av tiltakets virkning på området søknaden gjelder, og omgivelsene, inkludert kulturmiljøet, andre næringer, naturmiljøet i området og naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse, og tiltakshaverens vurdering og håndtering av risikoelementer. Dette følger av mineralloven § 6-4 første ledd bokstav d.
Sikringsplikt
Mineralvirksomhet skal ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og omgivelser. Det er derfor viktig at driver gjennomfører nødvendige sikringstiltak for å hindre eventuelle skader på eiendom, mennesker og dyr. Sikringsplikten følger av mineralloven § 2-4. Kartlegging av omkringliggende områder er viktig for å kunne gjøre gode risikovurderinger og velge riktige sikringstiltak. Dette er forhold som skal være en del av driftsplanen, og kravet er nærmere beskrevet i driftsplanveilederne.
Løpende opprydding og sluttføring av tiltak
I henhold til forskrift til mineralloven § 2-5 skal opprydding gjennomføres suksessivt under drift, og som hovedregel skal det ryddes opp etter hver avsluttede driftsetappe. Ved opphør av mineralvirksomheten skal det gjennomføres fullstendig opprydding og istandsetting. Tiltakene som iverksettes skal være miljømessige forsvarlige og tilpasset stedlige forhold.
Langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring
For å få gjennomført en god avslutning av uttaket, er det viktig med langsiktig planlegging for etterbruk og istandsetting av området. Avslutning av uttaket vil si å tilrettelegge for etterbruk av det berørte området.
Kravene vil variere fra uttak til uttak, og avhenge av om uttaket er fra fast fjell eller løsmasser, og hva som er planlagt etterbruk i henhold til arealavklaringen etter plan- og bygningsloven. I driftsplanveilederne for henholdsvis fast fjell og løsmasseuttak er det gitt nærmere veiledning om dette.
Tiltakets påvirkning på naturmiljøet og kulturmiljøet i området
God og riktig ivaretakelse av miljøet krever oppdatert kunnskapsgrunnlag. Dette omfatter særlig kunnskap om naturmangfold (arter, naturtyper og økosystemer), vannressurser, kulturminner og forurensning, herunder støv og støy.
I veilederen «Krav og hensyn til fysiske omgivelser ved forvaltning og bruk av mineralressurser» er det gjort nærmere rede for dette, med henvisning til relevante databaser for kunnskapsinnhenting. Se også driftsplanveilederne om hvordan denne kunnskapen skal inntas i driftsplanen.
Tiltakets betydning for verdiskaping og andre næringer
Tilgang på mineralske ressurser er en viktig forutsetning for å opprettholde og videreutvikle dagens samfunnsstruktur og verdiskaping. Hvordan uttaket bidrar til verdiskaping og andre næringer kan beskrives som et eget punkt i søknaden, eller inngå i driftsplanens tekstlige del.
Det er relevant å gjøre rede for produkter fra uttaket, markeds- og eksportmuligheter, sysselsettingseffekter og hvordan uttaket kan legge til rette for annen næringsvirksomhet og ringvirkninger.
Videre skal det redegjøres for hvordan driften planlegges å legge til rette for sameksistens med annen virksomhet/aktivitet i området, eksempelvis landbruk og skogbruk, rekreasjon og turisme og eiendomsutvikling.
Samisk kultur
Dette skal beskrives der det er relevant. Ved søk i www.nibio.no (Kilden) vil det fremgå om konsesjonsområdet overlapper med reindriftsinteresser. Andre samiske interesser kan også være berørt. For en fullstendig oversikt over potensielle samiske rettigheter i området, kan det være nødvendig å ta kontakt med lokale brukere, for eksempel reindriftssiidaer.
For søknader om driftskonsesjon i tradisjonelle samiske områder skal det legges vesentlig vekt på den virkningen det planlagte tiltaket vil ha for naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dette følger av mineralloven § 2-7 første ledd.
Risikoelementer
For alle de ovennevnte hensynene skal risikoelementer identifiseres, vurderes og håndteres med tilstrekkelige avbøtende tiltak.
Relevante risikoelementer er håndtering av støv og støy, innsyn, etablering av sikringstiltak, vannhåndtering (inkludert partikulær avrenning), endringer i grunnvannsmønster og påvirkning på grunnvannsbrønner, omlegging av bekkeløp, etablering av avskjæringsgrøfter, bevaring av kulturminner og tiltak for ivaretakelse av naturmangfold.
Relevante lenker
Mineralloven
DMFs veiledere
På denne siden finner du våre veiledere for mineralvirksomhet. Her får du mer informasjon om utvalgte teama, og hjelp til å forstå dine rettigheter og plikter.
- Driftsplanveileder løsmasse
- Driftsplanveileder fast fjell
- Veileder: Krav og hensyn til fysiske omgivelser ved forvaltning og bruk av mineralressurser
Mineralloven: Kompetanse
Den som skal drive med mineralvirksomhet skal ha den nødvendige faglige kompetansen for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte (mineralloven § 2-2).
I punktene nedenfor følger nærmere informasjon om kompetansekravet og hva som kreves av dokumentasjon.
Krav om kompetanse ved søknad om driftskonsesjon
Ved tildeling av driftskonsesjon er det et vilkår etter mineralloven § 6-3 første ledd bokstav a at tiltakshaver oppfyller krav om kompetanse i § 2-2. Det er alltid tiltakshaver som har ansvaret for at dette kravet blir oppfylt, og at virksomheten til enhver tid har riktig kompetanse.
Tiltakshaver trenger ikke selv å inneha all kompetansen. Det er mulig å leie inn ekstern hjelp med nødvendig fagkunnskap. Likevel er det alltid tiltakshaver som har ansvaret for at kompetansekravet er oppfylt.
Virksomheten må ha nødvendig kunnskap innen alle relevante fagområder. Dette skal sikre at arbeidet skjer på en trygg måte og etter gode faglige, miljømessige og økonomiske prinsipper, og med minst mulig ulempe for omgivelsene. I noen tilfeller kan det også være behov for spesifikk kunnskap, for eksempel om reindrift eller lokale forhold.
Følgende tabell kan gi en overordnet oversikt over hva som anses som tilstrekkelig bergfaglig kompetanse for ulike typer uttak. Hvilke krav det skal stilles til tiltakshavers generelle kompetanse må ses i sammenheng med det planlagte prosjektet, og vurderes konkret basert på type uttak, kompleksiteten til uttaket og andre relevante forhold som for eksempel reindrift.
| Kategori | Type uttak | Bergfaglig kompetanse - Utgangspunkt |
| 1 | Underjordsanlegg og store og/eller geologisk kompliserte dagbrudd. Total bruddhøyde (antall pallenivå)/bruddvinkel og bergmekaniske egenskaper er førende for vurderingen av kompetansekravet. | For kompliserte uttak innenfor kategori 1 vil virksomhetens kompetanse vurderes mot pensum til Master of Technology eller tilsvarende, med spesialisering innenfor drift på mineralske ressurser eller ingeniørgeologi. For enklere uttak innenfor kategori 1 vil virksomhetens kompetanse vurderes mot pensum til treårig bergfaglig relevant grad, med stor vekt på relevant erfaring og etterutdanning. |
| 2 | Dagbruddsanlegg over 10 000 m3. Total bruddhøyde (antall pallenivå)/bruddvinkel og bergmekaniske egenskaper er førende for vurderingen av kompetansekravet. | For kompliserte uttak innenfor kategori 2 vil virksomhetens kompetanse vurderes mot pensum til toårig fagskoleutdanning med fordypning i bergteknikk, i tillegg til relevant erfaring. For enkle uttak innenfor kategori 2 vil ikke virksomhetens kompetanse vurderes mot bestemte utdanningskrav. Vurderingen blir vektlagt på ansattes erfaring, etterutdanning og eventuelt annen relevant kompetanse. |
| 3 | Løsmasseuttak | For løsmasseuttak vurderes virksomhetens kompetanse mot ansattes erfaring, etterutdanning og eventuell annen relevant kompetanse. |
Tabellen nedenfor viser eksempler på annen relevant bergfaglig utdanning og erfaring:
| Relevant innhold | Emner som gir kompetanse innen bergfag, for eksempel ingeniørgeologi eller bergteknikk, anleggsteknikk, bergmekanikk, geoteknikk, strukturgeologi eller lignende. Innhold i utdanningen som kan gi nødvendige kvalifikasjoner for det aktuelle uttaket. |
| Relevant etterutdanning | Kan være kurs, sertifikater, fagbrev, videreutdanning som gir kompetanse som søker ellers mangler i sin utdanning. Eksempelvis bergsprenger- og bergsprengningsledersertifikat. |
| Relevant praktisk erfaring | Spesifikke planleggings-, sikrings- og driftsoppgaver ifm. uttak av mineralske ressurser. Mindre relevant erfaring er oppgaver knyttet til ledelse, administrasjon og bearbeiding av massene (drift av pukkverk). |
| Innkjøp av konsulenttjenester | Tiltakshavers manglende kompetanse på enkelte områder kan dekkes ved bruk av ekstern kompetanse. F. eks. kan virksomheten kjøpe tjenester innenfor bergmekanikk og skråningsstabilitet dersom tiltakshaver ikke har tilstrekkelig kompetanse innen bergteknikk/ingeniørgeologi. |
Dokumentasjonskrav
Ved søknad om driftskonsesjon skal dokumentasjon på kompetanse inneholde:
- beskrivelse av organisering, ansvar og roller knyttet til kompetanseområder
- oversikt over relevant utdanning, praksis og erfaring for personer med sentrale roller i virksomheten
- oversikt over eventuelle eksterne rådgivere eller underleverandører som dekker kompetansegap
- plan for kompetanseutvikling og opplæring.
Som redegjørelse på kompetansen selskapet har tilgjengelig for driften av uttaket kan det sendes inn organisasjonskart der ansattes rolle, utdanningsbakgrunn, samt antall års relevant erfaring kommer frem. Dokumentasjon kan omfatte opplysninger om utdanning og kvalifikasjoner (kopi av vitnemål, fagbrev, kursbevis etc.), opplysninger om praktisk erfaring (CV), dokumentasjon på praktisk erfaring (attester) og dokumentasjon på at virksomheten har tilgang til ekstern kompetanse på bestemte områder (kopi av avtaler).
Oppdatering og vedlikehold av kompetanse
Tiltakshaver skal løpende vurdere, vedlikeholde og utvikle kompetansen i virksomheten, inkludert regelmessig faglig oppdatering og lukking av kompetansegap ved endringer i teknologi, regelverk og/eller risikobilde.
Krav til internkontroll
Tiltakshaver skal gjennom sitt internkontrollsystem skriftlig dokumentere hvordan kompetansekravet i mineralloven § 2-2 er identifisert, vurdert, dokumentert og fulgt opp over tid.
Dokumentasjonen skal minst inneholde:
- beskrivelse av organisering, ansvar og roller knyttet til kompetanseområder
- oversikt over relevant utdanning, praksis og erfaring for personer med sentrale roller i virksomheten
- oversikt over eventuelle eksterne rådgivere eller underleverandører som dekker kompetansegap
- plan for kompetanseutvikling og opplæring
Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for DMF på forespørsel. DMF kan føre tilsyn av internkontrollen og at kravet til nødvendig kompetanse er oppfylt.
Relatert informasjon
Mineralloven
Forskrift til mineralloven
Mineralloven: Drift og avslutning
Søknaden om driftskonsesjon skal vise til et avgrenset driftsområde og inneholde forslag til en driftsplan (jf. mineralloven § 6-4).
Driftsplan
Driftsplanen er det viktigste verktøyet for å dokumentere den planlagte driften når det søkes om driftskonsesjon. I driftsplanen skal det være beskrevet hvordan uttaket skal foregå og hvordan uttaksområdet skal avsluttes og istandsettes. Det skal også være med informasjon om hvilke sikrings- og oppryddingstiltak som skal gjennomføres i driftsperioden og etter avsluttet drift.
Driftsplanen kan deles inn i fire hoveddeler:
- Grunnleggende opplysninger
Generell informasjon om virksomheten, konsesjonsområdet og beskrivelse av mineralforekomsten. - Uttaksplan
En konkret plan for utvinning og drift av mineralforekomsten. Uttaksplanen er et dynamisk styringsverktøy som tiltakshaver skal benytte til planlegging av sin drift, og som kan justeres underveis i driftsperioden (oppdateres og sendes til DMF). - Avslutningsplan
DMF krever at tiltakshaver allerede på søknadstidspunktet skal ha en klar formening om etterbruk av uttaksområdet. Avslutningsplanen skal beskrive opprydding og sikring etter at mineralforekomsten er ferdig utdrevet og området skal tilrettelegges for planlagt etterbruk. - Kartgrunnlag
Plan for drift og avslutning skal vises på kart. Driftsområdet skal fremgå tydelig i søknaden, og DMF fastsetter dette endelig i vedtak om konsesjonstildeling.
Driftsplan godkjennes av DMF som del av konsesjonsbehandlingen. Innholdet i driftsplanen skal som et minimum oppfylle de kravene som følger av DMF sin driftsplanveileder, jf. forskrift til mineralloven § 1-8 b). Det er utarbeidet veiledere som gjelder for uttak av fast fjell og løsmasser.
Økonomisk sikkerhetsstillelse
Den som skal gjennomføre uttak av mineralske ressurser er pålagt en sikringsplikt, både under og etter drift. Etter drift skal sikringen være varig. Videre er driver pliktig til å gjennomføre forsvarlig opprydding og istandsetting innenfor rettighetsområdet under drift.
Så langt det lar seg gjøre, skal driver istandsette området etter drift, på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne. DMF skal pålegge tiltakshaver å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av dette (jf. mineralloven § 2-6). Dette ivaretar samfunnets hensyn i tilfelle virksomheten går konkurs eller ved tvangsavslutning.
Forslag til størrelse og form på sikkerhetsstillelsen skal fremgå av søknaden. DMF fastsetter det endelige kravet til sikkerhet.
DMF har utarbeidet en veileder for økonomisk sikkerhetsstillelse og et hjelpeverktøy for å beregne størrelsen.
Relatert informasjon
DMFs veiledere
På denne siden finner du våre veiledere for mineralvirksomhet. Her får du mer informasjon om utvalgte teama, og hjelp til å forstå dine rettigheter og plikter.
På denne siden finner du også:
- Driftsplanveileder løsmasse
- Driftsplanveileder fast fjell
Krav etter annet regelverk
Det er ikke bare mineralloven som regulerer mineralvirksomhet. De som søker om driftskonsesjon må også forholde seg til privatrettslige avtaler og regelverk som forvaltes av andre myndigheter.
Mineralloven § 1-4 slår fast at tillatelser etter mineralloven ikke erstatter krav om arealavklaring eller nødvendige tillatelser etter annen lovgivning, med mindre noe annet går frem av loven.
Arealbruk og reguleringsplan
Mineralvirksomhet innebærer aktivitet og tiltak som fører til endret arealbruk i det området virksomheten foregår, og som har virkninger for naturmiljøet og omgivelsene. Dette er forhold som i første omgang reguleres av planmyndighetene etter plan- og bygningsloven.
Før det kan fattes vedtak om driftskonsesjon, skal arealbruken i konsesjonsområdet være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven, jf. mineralloven § 6-3 tredje ledd. I tillegg er det mange forhold som kan og bør avklares etter plan- og bygningsloven, som vil gjøre behandling av en søknad om driftskonsesjon enklere og raskere.
Regelverk og myndighet
I tabellen nedenfor følger en oversikt over de regelverkene som er mest relevante for drift.
Tabellen er ikke ment å være uttømmende for hva som kan være relevant for den konkrete sak.
NB: Tabellen er ikke ment å være uttømmende for hva som kan være relevant for den konkrete sak.
| Tema | Når relevant? | Regelverk | Ansvarlig myndighet |
|---|---|---|---|
| Arealavklaring | Alltid | Plan- og bygningsloven | Kommune, fylkeskommune |
| Reguleringsplan | Som hovedregel plankrav for mineraluttak, ev. dispensasjon | Plan- og bygningsloven kap. 12 | Kommune |
| Konsekvensutredning | Avhengig av uttakets størrelse/volum, eventuelt § 8 jf. § 10 vesentlig virkning | KU-forskriften | Kommune, kan delegeres til DMF (vedlegg 1 punkt 19) |
| Forurensning; utslipp til luft/vann, støv, støy | Konkret vurdering om uttaket krever forurensningstillatelse Terskelverdier for støv og støy ved uttak av pukk og grus; som hovedregel relevant | Forurensningsloven Forurensnings-forskriften kapittel 30 (terskelverdier) Internkontrollforskriften (dokumentasjonskrav) | Miljødirektoratet (statens mineral), ellers Statsforvalteren Statsforvalteren |
| Avfall/deponi | Konkret vurdering | Forurensningsloven § 32 for næringsavfall/mineralavfall Avfallsforskriften kapittel 17 gir særregler for mineralavfall, ev tillatelse til avfallsanlegg § 17-4 jf § 17-3 h (del av tillatelse etter forurensningsloven § 11) | Miljødirektoratet Forurensningsmyndighet jf forskriften § 17-3 g) |
| Drikkevann | Konkret vurdering, tiltakets påvirkning på drikkevannskilde Kilder: | Folkehelseloven, matloven, drikkevannsforskriften § 4, søknad om disp. til Mattilsynet § 29 | Kommune og fylkeskommune planansvarlig, Mattilsynet (sektormyndighet) |
| Miljømål for vannforekomster | Konkret vurdering; om uttaket kan medføre at miljømål ikke nås eller at tilstanden forringes Kilde: Vann-nett.no | Vannforskriften § 12 | Kommune, fylkeskommune, DMF sektormyndighet |
| Vassdrag og grunnvann | Konkret vurdering; om uttaket kan være til skade eller ulempe for vassdrag/grunnvann Kilde:
| Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) | NVE, kommune vedr kantvegetasjon |
| Naturmangfold | Konkret vurdering; uttakets påvirkning på arter/naturtyper/ landskapsformer i uttaksområdet eller i influensområdet Verneområder det må tas hensyn til Kilde: | Naturmangfoldloven §§ 8-12 Loven kap. V (+ aktuell verneforskrift) | Kommune, Statsforvalter, DMF sektormyndighet |
| Fremmede organismer | Alltid relevant; Generell aktsomhetsplikt for å hindre spredning Kilde: | Naturmangfoldloven 28 og forskriften kapittel V, kan stilles ytterligere vilkår i vedtak | Miljødirektoratet |
| Kulturminner | Alltid relevant utsjekkspunkt innenfor uttaksområde/influensområde Kilder: | Kulturminneloven, herunder meldeplikt § 8, og undersøkelsesplikt § 9 | Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og de arkeologiske forvaltningsmuseene |
| Samiske rettigheter | Alltid relevant når uttaksområdet ligger i eller nært reindriftsområder Kilder: NIBIO/KILDEN/REINDRIFT | Pbl., Mineralloven, Sameloven, Reindriftsloven m.fl. | Ansvarlig vedtaksmyndighet Arealavaklaring pbl.: kommune, ev. fylkeskommune Driftskonsesjon: DMF |
| Skred/-flomfare | Når uttaksområdet ligger i eller ved aktsomhetsområde for skred/flom Kilde: | Pbl. kap. 28 og TEK17 | Kommune/planansvarlig og NVE (sektormyndighet) |
| Brann- og eksplosjon | Når uttaket innebærer bergsprenging, bruk av farlige stoffer og farlig gods | Brann- og eksplosjonsvernloven. Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10 om Bergsprengning Kompetansekrav og aktsomhetskrav- sertifikat som bergsprenger – leder Internkontrollforskriften (dokumentasjonskrav) | DSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap) |
| Radioaktivitet/strålevern | Når tiltaket innebærer utvinning av strålekilder Radioaktiv forurensning | Strålevernloven og strålevernforskriften Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall § 4 jf. forurensningsloven § 11 Internkontrollforskriften (dokumentasjonskrav) | DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) |
| Infrastruktur | Ved bruk av eller uttakets nærhet til etablert infrastruktur, herunder offentlig vei, jernbane mm. | Vegloven m forskrifter Jernbaneloven m forskrifter (f.eks. 30 meter byggegrense) | Eier av aktuell infrastruktur; Statens vegvesen, fylkeskommune, kommune, Bane NOR, (privat – se nedenfor) |
| Motorferdsel i utmark | Kan i enkelte tilfeller være relevant på driftsstadiet. | Motorferdselloven- og forskrift Også privatrettslig tillatelse | Kommune Grunneier/rettighetshavere |
| Tema | Når relevant | Regelverk/avtale/ekspropriasjon | Relevant aktør |
|---|---|---|---|
| Utvinningsrett til grunneiers mineral | Alltid – krav om utvinningsrett for driftskonsesjon | Mineralloven § 28 jf. § 43 Eventuelt ekspropriasjon, jf. mineralloven § 37. | Grunneier(e) Nærings- og fiskeridepartementet |
| Vei- og adkomstrett mm. | Når tilgang til uttaksområdet krever privatrettslig avtale, bruk av privat vei/tilgang over eiendom osv. | Mineralloven § 5. Etableres ved avtale. Eventuelt ekspropriasjon jf. mineralloven § 37 (grunneiers mineral) og | Grunneier(e) Nærings- og fiskeridepartementet |
| Forholdet til andre rettighetshavere | Der det er andre rettighetshavere i eller i influensområdet til uttaket, hvor uttaket vil forringe/negativt påvirke rettigheten | Kan være behov for særskilt avtale eller ekspropriasjon | Den enkelte rettighetshaver, privatrettslig |
| Naboforhold | Uttaket (kan) innebære negativ påvirkning på naboeiendom | Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova). Står tilbake for avtale. Også sammenheng med offentligrettslig regelverk, herunder forurensningsforskrift kap. 30 (terskelverdier for støv og støy) | Aktuelle hjemmelshavere, privatrettslig |
Slik går du frem for å søke
Utfylling av søknad om driftskonsesjon og innsending gjøres på Min Side.
Under fanen “Før dere søker” finnes det utfyllende informasjon om framgangsmåte og dokumentasjonskrav.
Den digitale søknadsprosessen leder deg steg for steg gjennom punktene i søknaden. De tre første stegene som handler om grunnleggende informasjon, konsesjonsområdet og grunneieravtaler, må fylles inn før du kommer deg videre. For de fem siste stegene er det mulig å gå fram og tilbake i søknadsskjemaet og komplettere datafeltene i den rekkefølgen som passer deg.
Vi anbefaler alle som vurderer å søke om å gjøre seg kjent med dette skjemaet på forhånd. Innloggingen benytter ID-porten og den som skal søke om driftskonsesjon på vegne av virksomheten må ha nødvendig rettighet/rolle i Altinn.
Tiltakshavers ansvar
Søker/tiltakshaver har ansvar for å beskrive og dokumentere driften i uttaket på en slik måte at DMF kan vurdere om vilkårene for driftskonsesjon er oppfylt.
En driftskonsesjon etter mineralloven erstatter ikke krav om tillatelser, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning. Det er tiltakshavers ansvar å sørge for at slike krav er oppfylt.
Tiltakshaver skal sende melding til DMF før oppstart av drift, og hvis driften stanses midlertidig eller legges ned/avsluttes, jf. mineralloven § 6-6.
Uttak innenfor det tradisjonelle samiske området
I behandlingen av en søknad om konsesjon i det tradisjonelle samiske områder skal det legges vesentlig vekt på den virkningen uttaket vil ha for naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, jf. mineralloven § 2-7. Det tradisjonelle samiske området kan ses som det fargede området på dette kartet: Kilden - reindrift.
I vurderingen av om konsesjon skal gis, skal uttakets virkninger ses i sammenheng med andre gjennomførte eller planlagte tiltak i området. Det skal legges vekt på momenter av betydning for naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv som kommer fram i konsultasjoner.
Om søknaden innvilges, kan det settes vilkår for å ivareta hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.
FastTrack for de enkle uttakene
Din søknad vil automatisk bli behandlet i FastTrack-løsningen dersom den kvalifiserer for det. Nederst på denne siden er en oppdatert liste over gjeldende kriterier.
Kvalifiserer uttaket til FastTrack, kan det skrives en forenklet driftsplan direkte i den digitale søknaden, hvis planen ikke allerede er utarbeidet som eget dokument.
Gebyr for behandling av søknader
Søker skal betale gebyr for behandling av søknad om driftskonsesjon, og gebyret skal være betalt før saken tas opp til behandling, jf. forskrift til mineralloven § 9-1.
Høring og saksbehandling
DMF skal vurdere søknaden om driftskonsesjon etter bestemmelsene i mineralloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.
DMF vurderer om tiltaket oppfyller kravene til forsvarlig mineralvirksomhet, tilstrekkelig kompetanse og om prosjektet fremstår som økonomisk gjennomførbart.
Lovens formål og prinsipper
Mineralloven skal sikre bærekraftig mineralvirksomhet og en forvaltning av mineralressurser som legger til rette for høyest mulig samlet verdiskaping og ivaretar samfunnets behov for mineraler.
Mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser skal skje i et langsiktig perspektiv og skal ivareta hensynet til klima og miljø, annen næringsvirksomhet, lokalmiljøet og naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.
DMF stiller normalt vilkår ved tildeling av driftskonsesjon. Vilkårene omfatter blant annet krav til driftsplan og økonomisk sikkerhetsstillelse for sikring, opprydning og istandsetting under og etter drift.
Høring
For å sikre at saken blir best mulig belyst, legges søknad om driftskonsesjon ut til offentlig høring i henhold til reglene i forvaltningsloven.
Høringsparter er vanligvis relevante offentlige myndigheter og berørte parter, som for eksempelnaboer, grunneiere og andre rettighetshavere.
Høringsfristen er normalt 4-6 uker.
Offentlighet
Søknad om driftskonsesjon med vedlegg er underlagt offentlighet. Det betyr at alt innhold som ikke er unntatt offentlighet etter forvaltnings- og offentleglova, er offentlig for allmennheten ved eventuelle innsynskrav. Hvis dere mener søknaden inneholder informasjon som av personlige forhold eller konkurransemessige hensyn bør unntas offentlighet, kan dere gi beskjed om det når dere sender inn søknaden. DMF har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13, og vil ta den endelige avgjørelsen om hva som skal unntas offentlighet.