En undersøkelsesrett er rett til nødvendige undersøkelser på et bestemt område for å vurdere om mineralforekomst kan være drivverdig. Rettigheten er ikke begrenset til en bestemt forekomst. Innehaveren av undersøkelsesretten har rett til å undersøke etter og søke utvinningstillatelse på alle forekomster av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet.

Undersøkelsesrett kan fås ved søknad til DMF. Etter lovendring fra 1. juli 2021 kan undersøkelsesrett til statens mineraler bare tildeles foretak som er registrert i Foretaksregisteret, jf. mineralloven § 13 annet ledd.

For mer informasjon om skillet mellom leting og undersøkelse etter mineralloven, se varsel om undersøkelsesarbeid.

Undersøkelsesområdets størrelse og inngrep på annens grunn

En undersøkelsesrett kan gis på et område som maksimalt kan være på 10 km2, ingen side kan være kortere enn 1 km og undersøkelsesområdene må være parallelle med kartets rutenett i UTM-systemet.

Det er et generelt kompetansekrav for rettighetshaveren og andre som deltar i mineralvirksomhet, jf. § 6 a). Dette innebærer blant annet at undersøkelsesarbeider skal gjennomføres på en forsvarlig måte av kompetent personell. Med en undersøkelsesrett kan man utføre nødvendige inngrep i undersøkelsesområdet uten grunneiers tillatelse så lenge dette ikke gir skade av vesentlig betydning. For inngrep som kan medføre vesentlig skade må undersøker ha samtykke fra eier og bruker av grunnen. Hva som anses som vesentlig skade beror på en helhetsvurdering. Alminnelige aktiviteter som kjerneboringer og mindre prøver i overflaten kan man normalt gjøre uten grunneiers tillatelse. Større prøveuttak og større blottlegginger krever alltid grunneiers samtykke eller en ekspropriasjonstillatelse. De største inngrepene som knytter seg til undersøkelsesaktiviteter kommer ofte fra innfraktingen av utstyret som er nødvendig for undersøkelsesarbeidene. Undersøker må også forholde seg til øvrig lovgivning, bl.a. for transport i utmark kreves egen tillatelse etter lov om motorferdsel i utmark.

For undersøkelsesarbeider i Finnmark gjelder særskilte regler for varsling og søknad, jf. mineralloven § 17.

Prioritet

Undersøkers prioritet i et område er regnet fra det tidspunkt søknad om undersøkelsesrett kommer inn til DMF. Den med eldst undersøkelsesrett, har best prioritet. Flere undersøkere kan innvilges undersøkelsesrett innenfor samme undersøkelsesområde. Undersøker som ikke har best prioritet må ha samtykke fra undersøker med best prioritet eller den som har utvinningsrett for å gjøre undersøkelser i området.

Varslingsplikt

Undersøker har varslingsplikt før arbeid igangsettes. For mer informasjon se varsel om undersøkelsesarbeid.

Prøveuttak

Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra DMF. Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Et prøveuttak kan ikke være større enn uttak av 2 000 m³ masse unntatt i særlige tilfeller.

Undersøkelsesrettens varighet

For at undersøkelsesrett skal opprettholdes, må undersøker betale en årlig avgift til staten.

Undersøkelsesretten opphører når syv år er gått fra den dagen søknaden er innvilget eller når forlenget frist som kan gis etter mineralloven § 23, er utløpt. Dersom flere har undersøkelsesrett i samme område, løper fristen på syv år først fra den dagen undersøkeren får best prioritet i undersøkelsesområdet.

Undersøker kan redusere størrelsen på undersøkelsesområdet i løpet av undersøkelsesrettens varighet. For at reduksjon av størrelsen skal få innvirkning på årsavgiften det påfølgende året, må reduksjonen gjøres før 31. desember. Undersøker kan selv redusere størrelsen på undersøkelsesområder via Min side.

KARANTENE VED OPPHØR AV UNDERSØKELSESRETT

Etter at en undersøkelsesrett opphører, kan ikke undersøker få ny undersøkelsesrett for samme område før det har gått 1 år fra den dagen undersøkelsesretten opphørte.

Krav til rapportering av undersøkelser

Undersøker skal sende undersøkelsesrapport, måledata og prøvemateriale til DMF når undersøkelsene er avsluttet og senest seks måneder etter at undersøkelsesretten er opphørt. Undersøker kan søke DMF om forlengelse av fristen, dersom det foreligger særlige grunner.

Rapporteringen skal være tilstrekkelig detaljert til at Direktoratet for mineralforvaltning kan foreta en selvstendig vurdering av materialet.

DMF offentliggjør ikke innlevert materiale mens rettigheten består.

Ekspropriasjon

Dersom grunneier ikke ønsker å tillate inngrep som kan gi skade av vesentlig betydning, kan det søkes om ekspropriasjon. Både undersøker og utvinner kan søke om ekspropriasjon, jf. mineralloven § 38.

HVA ER EN UNDERSØKELSESRETT?

Undersøkelsesrett til statens mineraler gir innehaveren rett til å foreta undersøkelser i grunnen for å vurdere om det finnes forekomst av mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet, at den kan antas å være drivverdig eller å bli drivverdig, innen rimelig tid. Undersøkelsesrettens innhold gir mulighet for mer omfattende arbeid enn under leteretten. En type aktivitet som inngår i undersøkelsesretten er kjerneboring. Undersøkelser som medfører vesentlig skade forutsetter samtykke fra grunneier og bruker av grunnen. Undersøkeren har et objektivt erstatningsansvar for økonomiske skader som påføres eier av grunnen. Undersøkelsesretten  omfatter også nødvendig tilgang til grunnen.