Ekspropriasjon

Ekspropriasjon innebærer at staten kan gi en aktør rett til å bruke eller ta i bruk en eiendom mot erstatning, når det er nødvendig for å gjennomføre et tiltak av samfunnsmessig betydning.

Ekspropriasjon er et alternativ i tilfeller hvor det ikke er mulig å komme til enighet med grunneier om nødvendige rettigheter til å gjennomføre undersøkelser eller drift på mineraler. Under følger en gjennomgang av hva Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) kan gi tillatelse til ekspropriasjon av, jf. mineralloven § 9‑1.

DMF gjør oppmerksom på at ekspropriasjon kan være tid- og ressurskrevende, og anbefaler at mineralvirksomhet så langt mulig planlegges slik at ekspropriasjon ikke blir nødvendig.

a. undersøkelsesrett til mineraler

Dette gjelder retten til å gjøre undersøkelser etter byggeråstoff, naturstein eller andre mineraler som ikke er statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller.  

Undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller kan man få ved søknad til DMF, og det trengs derfor ikke ekspropriasjon for selve rettigheten. Ekspropriasjon kan imidlertid være aktuelt ved gjennomføring av undersøkelsesarbeider, se neste punkt.

b. grunn og rettigheter som er nødvendige for undersøkelser av mineraler

Dette gjelder først og fremst veirett og retten til å gjøre fysiske inngrep i overflaten, jf. mineralloven § 4-4 andre setning.

Det kan også søkes om ekspropriasjon av rett til å foreta undersøkelser i områder som krever samtykke til gjennomføring av undersøkelser, jf. mineralloven § 4-1, jf. § 3-1.  

c. grunn og rettigheter som er nødvendige for prøveuttak av mineraler

Prøveuttak er en mer inngripende form for undersøkelse, hvor det må tas ut større mengder masse for å undersøke massenes egenskaper og drivverdighet. Prøveuttak krever i utgangspunktet tillatelse fra grunneier.

d. utvinningsrett til grunneiers mineraler

Utvinningsrett er nødvendig for å kunne søke om driftskonsesjon. Grunneiers mineraler er alle mineraler som ikke er statens mineraler.

e. grunn og rettigheter som er nødvendige for utvinning av mineraler

Dette gjelder rett til adkomst til området der forekomsten ligger, lagringsplass og infrastruktur for uttransportering med videre.

f. grunn og rettigheter som er nødvendige for bearbeiding av mineraler i naturlig forbindelse med driften

Med bearbeiding menes knusing, sikting, vasking og oppredning til salgbar masse eller konsentrat. Det kan ikke søkes om ekspropriasjon av grunn og rettigheter for videre industriell bearbeiding av mineralene, for eksempel smelteverk.

Søknad om ekspropriasjon skal minst inneholde:

• informasjon om søker
• informasjon om hva det søkes ekspropriasjon av, markert på kart
• informasjon om forekomsten og området
• begrunnelse for å søke tillatelse til ekspropriasjon
• dokumentasjon på at søker har forsøkt å komme til enighet med grunneier

Om ikke annet er bestemt, gjelder oreigningslova og ekspropriasjonserstatningslova tilsvarende ved ekspropriasjon etter mineralloven § 9-1.

Gebyr  

Søker skal betale et gebyr for søknad om ekspropriasjon etter mineralloven § 9-1, på kr 59 300, jf. forskrift til mineralloven § 9-1 bokstav m.  

Gebyret må være betalt før DMF kan starte behandling av søknaden.  

Særlige begrensninger

Når det er gitt tillatelse til ekspropriasjon av undersøkelsesrett til grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, kan ikke grunneier inngå avtale om undersøkelsesrett eller utvinningsrett til disse mineralene i undersøkelsesområdet med andre enn den som har fått tillatelse til ekspropriasjon, før det er gått ti år siden ekspropriasjonen. Dette gjelder likevel ikke hvis

• den som har ekspropriert undersøkelsesretten, samtykker
• der undersøkelsesarbeidet har opphørt, jf. mineralloven § 9-1 andre ledd.  

Det følger av mineralloven § 9-1 tredje ledd at tillatelse til ekspropriasjon av utvinningsrett til grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, kan bare gis til den som har undersøkelsesrett til disse mineralene etter avtale eller ekspropriasjonsvedtak som er mindre enn ti år gammelt. Dette gjelder likevel ikke hvis

• ingen andre har slik undersøkelsesrett til området
• undersøkelser ikke er nødvendig for å påvise at det finnes en drivverdig forekomst av grunneiers mineraler.