DMF har ansvar for å tildele utvinningsretter til statens mineraler, og på våre nettsider er det informasjon om prosess og lovverk. I denne artikkelen får du en introduksjon til hva tildelt utvinningsrett betyr for grunneiere.

Tildelt utvinningsrett og driftskonsesjon (se Relatert innhold nederst på denne siden) gir tiltakshaver enerett til utnyttelse av statens mineraler, men ikke rett til tilgang eller bruk av privat eiendom. Hvis det blir aktuelt med drift må tiltakshaver derfor inngå avtaler med grunneier, der dette er nødvendig, for tilgang til og bruk av berørte eiendommer. Hvis avtaler ikke kommer i stand, kan tiltakshaver søke Nærings- og fiskeridepartementet om tillatelse til ekspropriasjon iht. mineralloven § 38.

Utvinningsrettens betydning for grunneier

En tildelt utvinningsrett innebærer ingen begrensning for grunneiers bruk av eiendommen, ut over at grunneier ikke selv vil ha lov til å starte gruvedrift på statens mineraler. Det er kommunen som gjennom regulering etter plan- og bygningsloven avgjør hva eiendommen kan brukes til. Ved underjords gruvedrift kan det også være påkrevd med forskjellige reguleringsformål under jorden og over bakken.

Tinglysning og kart over utvinningsretter

Tildelte utvinningsretter skal iht. mineralloven tinglyses i grunnboken. Utvinningsretter er imidlertid gjeldende fra DMF sitt vedtak om tildeling, og tinglysningen i seg selv har ingen direkte betydning for grunneier. Tinglysningen har først og fremst betydning for rettighetshaverens mulighet til å pantsette rettigheten.

Grunnboken gir ikke informasjon om hvilke deler av eiendommen utvinningsretten ligger på. For å finne dette kan man gå til DMFs karttjeneste (lenke i høyrekolonne), åpne «verktøy»-linjen til venstre og åpne kartlaget DMF – Bergrettigheter, og så finne eiendommen på kartet. Utvinningsretter er de brunskraverte firkantene på kartet, mens de større sortmarkerte områdene er undersøkelsesretter (sistnevnte er en rett til å gjøre undersøkelser etter statens mineraler, disse skal ikke tinglyses.). Eiendomsgrenser kan slås på under kartlaget Kartverket – Matrikkel.

DMF har hørt om tilfeller hvor tinglyste utvinningsretter har blitt et tema i forbindelse med søknadspliktige tiltak, låneopptak eller lignende. DMF kan ikke overprøve vurderinger andre offentlige eller private aktører gjør etter sitt regelverk, men ønsker likevel å være tydelig på at tildeling av utvinningsrett etter mineralloven ikke i seg selv setter begrensninger for grunneiers bruk av eiendommen til andre formål enn mineraluttak.

Hvis det er behov for informasjon om utvinningsretter og mineralloven for øvrig kan DMF kontaktes (se lenke nederst på siden).

Relatert innhold

En utvinningsrett er en enerett til uttak av en sannsynlig forekomst av statens mineraler i rettighetsområdet. Utvinningsretten innebærer ikke en tillatelse til gruvedrift, men den som har utvinningsrett kan søke DMF om driftskonsesjon (mer om dette i punktet Driftskonsesjon nedenfor).

Det er ikke alle tildelte utvinningsretter som fører til drift, bl.a. fordi oppstart av gruvedrift er kostbart og må oppfylle en rekke samfunnshensyn for å kunne få de nødvendige tillatelser.

Statens mineraler er, med enkelte unntak, metalliske grunnstoffer med egenvekt på 5 gram/cm3 eller mer, så som jern, kobber, gull, mv., jf. mineralloven § 7. Disse metallene og malmer av disse tilhører staten, uavhengig av hvem som eier eiendommen metallene finnes på, mens øvrige mineraler tilhører grunneier. Denne fordelingen av eierskap til mineraler har vært gjeldende i flere hundre år, lenge før eiendomsretten slik vi kjenner den i dag ble etablert. Tildeling av utvinningsrett til statens mineraler medfører derfor ikke et inngrep i grunneiers eiendomsrett.

Innehaver av utvinningsrett kan søke om driftskonsesjon, jf. mineralloven § 43. Søknader om driftskonsesjon sendes alltid på høring til grunneiere, naboer, kommunen og andre relevante offentlige etater, og alle som ønsker det kan uttale seg. DMF kan både sette vilkår for driften eller avslå søknader i sin helhet, og høringssvar fra lokale parter vil være et viktig bidrag i DMF sin vurdering.

Før oppstart av drift må det også foreligge godkjent regulering fra kommunen etter plan- og bygningsloven og andre nødvendige offentlige tillatelser, f.eks. tillatelse etter forurensingsloven.