Mineralvirksomhet på etterlatte masser

Mineralloven av 2025, som trådte i kraft 1. juli 2026, inneholder nye reguleringer rundt mineralvirksomhet på etterlatte masser. Med «etterlatte masser» menes restmasser fra tidligere uttak av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller som er deponert uten planer om gjenbruk. Deponivirksomheten i området må være avsluttet for at massene skal anses som etterlatte.

Restmasser fra mineralutvinning som er gjenbrukt som byggeråstoff, fyllmasser, dekningsmasser eller lignende regnes i utgangspunktet ikke som etterlatte masser. Her må det også tas hensyn til om bruken av massene omfattes av bestemmelser i reguleringsplan for området.

Det er kun mineralvirksomhet på statens mineraler, industrimineraler og lette metaller i etterlatte masser som omfattes av minerallovens krav, jf. § 5-2 fjerde ledd. Annen bruk av etterlatte masser, til byggeråstoff e.l., må avtales med eier av massene. 

Leting i etterlatte masser

Leteretten gjelder også for etterlatte masser, men leting i etterlatte masser krever tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning, jf. mineralloven § 3-1. I tillegg kreves tillatelse fra Forsvarsdepartementet hvis de etterlatte massene ligger i et område som tilhører et militært anlegg eller øvingsområde. Se mer om samtykke til leting her: Krav til samtykke for leting og undersøkelser lenke. 

Undersøkelsestillatelse 

Undersøkelse etter statens mineraler, industrimineraler og lette metaller krever undersøkelsestillatelse etter mineralloven § 4-3. Hvis det skal undersøkes i etterlatte masser, må dette beskrives i undersøkelsesplanen. Særlige utfordringer med tanke på forurensing, kulturminner mv. må også omtales.  

Kravet om samtykke fra grunneier til fysiske inngrep i overflaten av eiendommen gjelder også for undersøkelser av etterlatte masser. 

Utvinningsrett 

DMF kan gi utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller fra etterlatte masser, så lenge det kan dokumenteres en sannsynligvis drivverdig forekomst innenfor minst en av kategoriene. 

Kravene til dokumentasjon av drivverdighet er de samme som for tildeling av utvinningsrett ellers. Det er gitt unntak fra kravet til at man må ha undersøkelsestillatelse for å søke om utvinningsrett til etterlatte masser. Dette forutsett imidlertid at det kan fremlegges dokumentasjon fra tidligere undersøkelser/kartlegging av de etterlatte massene som viser at det foreligger en drivverdig forekomst av statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller. Analyser fra letearbeid vil normalt ikke være tilstrekkelig, siden dette bare omfatter prøvetaking i overflaten, men kan bidra til å underbygge eksisterende data. 

For drift på etterlatte masser gjelder de samme kravene som for annen drift. Det innebærer at utvinning av mer enn 500 m³ masse skal meldes til DMF, og at utvinning av mer enn 10 000 m³ krever driftskonsesjon. I tillegg må det avklares at massene faktisk er etterlatte, dvs. at ikke opprinnelig driver, eller noen denne har inngått avtale med, kan hevde eiendomsrett til massene. Som for annen drift må også forholdet til grunneier avklares, med ulike regler avhengig av om det dreier seg om statens mineraler eller industrimineraler og lette metaller. 

I hvilke tilfeller kreves ikke undersøkelsesrett eller utvinningsrett til etterlatte masser

Undersøkelse og bearbeiding av deponerte masser mens uttaket eller deponiet fortsatt er i drift omfattes ikke av minerallovens regler om etterlatte masser, fordi massene i slike tilfeller ikke anses som etterlatt.

Bruk av etterlatte masser til byggeråstoff eller andre formål som ikke er utvinning av statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller krever ikke undersøkelsesrett eller utvinningsrett fra DMF, men avtales med eier av massene. Dette vil ofte være grunneier.