Krav til samtykke for leting og undersøkelser

Leting

Leting i områder der allmennheten ikke har ferdselsrett etter friluftsloven krever samtykke fra grunneier og eventuelle bruksrettshavere, jf. mineralloven § 3-1 første ledd.  

Med bruksrettshavere menes noen som har tilnærmet samme rådighet over grunnen som grunneieren, typisk festere og forpaktere, i tillegg til samer med bruksrett etter alders tids bruk. Det er bare for samer at alders tids bruk gir status som bruksrettshaver etter mineralloven.

Friluftsloven regulerer ferdsel i inn- og utmark. I mineralloven av 2009 ble begrensninger i lete- og undersøkelsesretten blant annet bestemt av om det var snakk om innmark eller utmark. Dette er i loven av 2025 endret til en vurdering av om det dreier seg om områder hvor allmennheten har ferdselsrett. Dette er ikke alltid er sammenfallende med om området er innmark eller utmark. Loven av 2025 innebærer altså en utvidelse av områdene hvor det kan letes uten samtykke fra grunneier og bruksrettshaver, siden allmennheten også kan ha ferdselsrett på innmark. Ferdselsretten avhenger av mange faktorer, som områdets karakter, tid på året, og fremkomstmiddel. Det er opp til leter å vurdere om det er behov for samtykke, men DMF kan veilede ved konkrete spørsmål.

Militært anlegg eller øvingsområde

Leting i militært anlegg eller øvingsområde krever samtykke fra ansvarlig myndighet, jf. mineralloven § 3-1 tredje ledd. Ansvarlig myndighet er Forsvarsdepartementet, dvs. samtykke må gis av noen med relevant fullmakt som jobber i eller er underlagt Forsvarsdepartementet. Det er leters ansvar å innhente fullmakt. DMF har ingen rolle i slike saker, men kan veilede ved spørsmål om mineralloven.

Med militært anlegg menes områder som enten eies eller disponeres av Forsvarsdepartementet eller underliggende etater, og hvor det finnes objekter, installasjoner eller annen militær infrastruktur. Med øvingsområder menes faste militære områder, som Forsvarsdepartementet eller underliggende etater hår rådighet over, og som ved kunngjøring, skilting, inngjerding eller på annen måte er angitt som militært område, jf. militærpolitiloven § 5 første ledd bokstav a. Den nærmere avgrensningen av hva som tilhører militære anlegg må vurderes konkret, sett hen til lovens formål og behovet for ivaretakelse av forsvarssektorens interesser. Etter første alternativ om militære anlegg og øvingsområder kreves samtykke fra militære myndighet.

Nedlagte gruveområder – inkludert deponier

Leting i nedlagte gruveområder, inkludert deponier, krever samtykke fra ansvarlig myndighet. Ansvarlig myndighet er DMF.  

Samtykke kreves for leting i nedlagte gruver og deponier, og inkluderer ikke industriområdet rundt. Vi må likevel ta hensyn til sikringstiltak og lignende i området. Om letingen også krever tillatelse fra grunneier og eventuelle bruksrettshaver vil bero på en vurdering av områdets karakter, jf. friluftsloven, og kan være vanskelig å vurdere. Leter oppfordres til tidlig dialog med grunneier. 

Uttrykket «deponier» omfatter de tidligere områdebegrensningene for bergvelter og avgangsdeponier. Den ansvarlige myndigheten her er DMF og eventuelt forurensningsmyndigheten og kulturminnemyndighet. (Prop. 71L (2024-2025) side. 251).  

Søknad om samtykke til leting eller undersøkelse i nedlagte gruveområder eller deponier sendes til DMF, som vil samordne med eventuelt andre myndigheter.

Undersøkelser

Begrensningene som gjelder for leting gjelder også for undersøkelsesarbeid, jf. mineralloven § 4-1 første ledd første setning. I tillegg gjelder følgende krav:

I områder med anlegg for allmennyttige formål og områder som ligger mindre enn 20 meter fra slike, krever undersøkelse samtykke fra ansvarlig myndighet, jf. § 4-1 første ledd andre setning. Med «anlegg for allmennyttige formål» menes privat og offentlig vei, jernbane, flyplass, park, idrettsplass, kirkegård, vann- og kloakkledning, kraftmast og -ledning, internettkabel, telefonkabel og -mast, olje- og gassledninger og anlegg med tilsvarende formål. Det vil variere hvem som er ansvarlig myndighet for disse områdene, avhengig av hva slags område det er snakk om. Ansvarlig myndighet vil ofte være kommunen, men det kan også være andre myndigheter som må samtykke. (Prop.71 L (2024-2025) side 252).  

I områder som ligger mindre enn 50 meter fra en bygning som er brukt til boligformål, krever undersøkelse samtykke fra grunneiere og berørte bruksrettshavere.