Minerallovens mineralkategorier

Mineralloven har ulike regler for ulike mineralkategorier. 

Definisjoner av mineralkategoriene finnes i mineralloven §§ 1-6 og 1-7 bokstav h, i, j og k.

I denne teksten omtales metallisk malm, industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer, og energimineraler.  

Minerallovens generelle omtale av «mineraler» er ikke alltid i samsvar med en naturvitenskapelig definisjon av hva som er et mineral, og kan også omfatte metaller, halvmetall og bergarter.  

Statens mineraler og grunneiers mineraler

Det første skillet går mellom statens mineraler og grunneiers mineraler. Statens mineraler er 

• metaller med egenvekt 5 gram/cm3 eller høyere, som kobber, jern, gull, uran, mv., og malm av disse metallen
  • Alluvialt gull, dvs. gull som opptrer i løs sand og grus avsatt av en elv, er unntatt fra dette, og er derfor grunneiers mineral
• titan og arsen, og malm av titan og arsen
• magnetkis og svovelkis

Alle mineraler/metaller som ikke er definert som statens mineraler, er grunneiers mineraler.  

Metallisk Malm

Steinen vi ser rundt oss består av ulike grunnstoffer, som inngår i mineraler og bergarter. Når det vises til malm av metaller, betyr det bergarter som inneholder en økonomisk drivverdig forekomst av et eller flere metaller, som oftest statens mineraler.  

For mer informasjon om historikken til begrepet og betydningen i dag, se Høyesteretts dom av 20.03.2024: Norges Høyesterett - Dom: HR-2024-550-A - Lovdata

Kategorier av grunneiers mineraler

Mineralloven definerer fire typer av grunneiers mineraler: byggeråstoff, naturstein, industrimineraler og lette metaller. Bruksområdet er avgjørende for hvilken kategori mineralene havner i. Det er også en forutsetning at den konkrete forekomsten ikke inneholder en økonomisk drivverdig forekomst av statens mineraler, siden bergarten da vil være malm av statens mineral.

Det er ulike regler for undersøkelser etter byggeråstoff og naturstein, og industrimineraler og lette metaller. Se lenke til siden «Undersøkelse etter statens mineraler»

Industrimineraler

Industrimineraler er mineraler og bergarter som på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper utnyttes i industrielle prosesser, uten å være råstoff til metaller, byggeråstoff eller naturstein. Eksempler på dette er kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts, granitt og dolomitt.  

Slike mineraler utnyttes i mange ulike produkter, blant annet som fyllstoff i maling, papir og plast, og som hovedbestanddeler i keramikk, glass og sement.

For mer informasjon, se Industrimineraler | NGU

Lette metaller

Lette metaller er metaller med egenvekt under 5 g/cm³, unntatt titan, se over om statens mineraler. Mange grunnstoffer med vekt under 5 g/cm³ defineres som metaller, men inngår i andre mineralkategorier og brukes ikke nødvendigvis som rent metall. «Lette metaller» må derfor sees i sammenheng med industrimineraler.

Naturstein 

Naturstein er bergarter som bearbeides, dvs. sages, spaltes eller hugges, og sorteres til plater og emner for bruk i utearealer, benkeplater, bygninger, monumenter og lignende. Eksempler er larvikitt, granitt, marmor og skifer.

For mer informasjon, se Naturstein | NGU. 

Byggeråstoff

Byggeråstoff er en fellesbenevnelse på mineralske råstoff som i første rekke brukes til bygge- og anleggsformål, unntatt naturstein. Pukk tas ut ved sprengning og knusing av fjell eller grov grus, mens sand og grus tas ut fra løsmasser. Disse benevnelsene brukes om hverandre, men i geologisk terminologi defineres de innenfor bestemte kornfraksjoner: 

Dette er den kategorien mineraler vi har flest uttak av i Norge. For mer informasjon,, se Bruk av sand, grus og pukk som byggeråstoffer| NGU

Energimineraler

Energimineraler er mineraler som avgir energi ved forbrenning. Energimineraler er ikke definert i mineralloven, men omfatter både kull og radioaktive mineraler som kan brukes til kjernekraft. Det finnes uran og thorium i Norge, men siden dette er svært tunge metaller omfattes de av statens mineraler, se over om skillet mellom statens og grunneiers mineraler. Kull finnes det på sin side lite av på fastlands-Norge, og mineralloven gjelder ikke på Svalbard.