Dette innebærer endrede krav til overvåking av vannkvalitet i vassdrag som er påvirket av avrenning fra nedlagte gruveområder. Som grunnlag for å fastslå miljøstatus er det nå et krav at både kjemiske, fysiske og biologiske parametere inngår i undersøkelsene.
Miljøtilstanden i vassdragene ved de største nedlagte gruvene i Norge (Løkken verk, Folldal, Sulitjelma og Røros) har vært overvåket i flere tiår. Undersøkelsene utføres for å gi svar på i hvor stor grad miljømålene blir innfridd og dokumentere hvilke forbedringstiltak vi lykkes med. Overvåkingsprogrammene har vært basert på målinger av kjemiske parametere i bekker og elver, dvs. analyser av mengden kobber, sink, kadmium, aluminium og andre metaller samt pH.
I den nye vannforskriften, som er basert på EUs rammedirektiv for vann, stilles det krav om økt miljøovervåking for å avdekke årsakene til dårlig vannkvalitet. I tillegg er målene sterkere knyttet til de biologiske forholdene i vannforekomstene enn de kjemiske og fysiske forholdene. I overvåkingen av gruvepåvirkede vassdrag betyr det at vi er bedt om å finne ut hvor mye det sure og metallholdige vannet fra gruveområdene påvirker den økologiske tilstanden i vassdragene. Vi har derfor tatt med undersøkelser av begroingsalger, bunndyr og fisk i programmene. Kjemiske og fysiske undersøkelser gjennomføres som tidligere.
De nye overvåkingsprogrammene er et faglig sterkt verktøy for å vurdere status for forurensningsbelastningen. Ved å overvåke alle parameterne samlet og over tid vil målingene dokumentere endringer i miljøtilstanden.