Miljøtiltak

På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) gjennomfører DMF tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor NFD har et eier- eller forvalteransvar.

Bakgrunn

Staten ved NFD har overtatt 15 bergverk på grunnlag av bestemmelsene om hjemfallsrett til staten i den tidligere industrikonsesjonsloven. Hjemfallsretten innebar hovedsakelig at bergverk med tilhørende grunnstykker m.v. ved konsesjonstidens utløp skulle overføres vederlagsfritt til staten. Som eier av bergverkene har NFD mottatt pålegg om forurensningsreduserende tiltak fra miljømyndigheten.

Tiltak

NFD har fått pålegg fra miljømyndighetene om å utføre forurensningsbegrensende tiltak ved de hjemfalte bergverkene i Sulitjelma, Folldal og Løkken. DMF gjennomfører tiltak på vegne av departementet. Beslutningen om hvilke typer tiltak som gjennomføres bygger på en faglig vurdering av problematikken i hvert enkelt område.

DMF gjennomfører i tillegg vannovervåking ved gruveområdene på Løkken, Folldal, Sulitjelma og Nordgruvefeltet på Røros (sistnevnte er ikke hjemfalt). Vannovervåkingen skjer på grunnlag av krav etter vannforskriften fra Miljødirektoratet.

Årsaken til miljøutfordringer i nedlagte gruveområder

Årsaken til dagens miljøutfordringer skyldes i hovedsak at det i områder med nedlagte malmgruver ligger hauger med metallholdige avfallsmasser (velter). Når avfallet i veltene blir eksponert for luft og vann oppstår en kjemisk reaksjon som medfører at metaller løses og vannet fra veltene blir forurenset. Vannet renner til bekker og elver, og bidrar til forurensning av vassdragene. En tilsvarende kjemisk reaksjon kan oppstå i nedlagte gruver og forurense gruvevannet. Avrenning fra nedlagte gruver og avfallsmasser inneholder ofte metaller og har lav pH-verdi.

Gruvene i de hjemfalte områdene er i hovedsak sulfidmalmgruver. Sulfidmineraler består av forbindelser mellom forskjellige metaller og svovel som for eksempel svovelkis og/eller kobberkis. En årsak til at mye malm ligger i veltene rundt de gamle gruveområdene, er at det under driftstiden ikke fantes teknologi til å utnytte alle metallene i malmen som ble tatt ut av gruvene. Av samme grunn var det bare deler av malmen som var salgbar. Dette medførte at også malm ble samlet som avfallsmasse i velter, og ble en kilde til forurensning.