Høytidelig åpning av det nye nøytraliseringsanlegget på Løkken

På Løkken Verk var det gruvevirksomhet i perioden 1654-1987. Forekomsten av kobberholdig svovelkis er den største som er funnet i Norge. Opprinnelig var den på 30 millioner tonn.

333 år med gruvevirksomhet har satt spor på og omkring Løkken. Avrenning fra Løkken gruveområde har lav pH og inneholder høye nivåer av svovel og metaller, da særlig kobber, sink og noe kadmium.

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) påtok seg ansvaret for nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler etter hjemfall fra 1988. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har delegert myndighet og gjennomfører en kombinasjon av ulike tiltak for å redusere avrenning fra forurensede områder.

Om anlegget

Forurensningsutfordringene etter gruvedriften på Løkken er komplekse. Nøytraliseringsanlegget er ett av flere tiltak for å redusere miljøkonsekvensene i området.

Rensesystemet nøytraliserer vannet ved at det tilsettes kalk for å heve pH-verdien og luft for å øke utfelling av metaller fra vannet. Tilsetting av kalk og luft styres automatisk. Nøytraliseringsanlegget ved Fagerlivatnet er tilpasset de lokale geokjemiske forholdene på Løkken gruveområde og er enestående, både i nasjonal og skandinavisk sammenheng. Anlegget er en viktig del av tiltaksplanen for Løkken gruver, og har som formål å redusere metallholdig avrenningen til Orkla.

Miljødirektoratet har satt grenseverdier for kobberkonsentrasjonen for en stasjon i Raubekken og en stasjon i Orkla. For Orkla, som er en nasjonal lakseelv, er grenseverdien for kobber på 10 mikrogram/l. De siste årene har ikke kobberverdien i Orkla oversteget denne grenseverdien. I Raubekken, som renner ut i Orkla, ligger derimot kobberverdien fortsatt over grenseverdien. DMF arbeider derfor videre med ytterligere tiltak.