Se oversikt over gruveåpninger: Her kan det være risikofylt å ferdes

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)
Publisert: 21.08.2025 Foto:
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)
DMFs aktsomhetskart skal gi et godt grunnlag for å kunne ferdes trygt.

Aktsomhetskartet viser områder med registrerte gruveåpninger etter drift på statens mineraler i Norge. I kartet, som er utviklet av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF), får du oversikt over hvilke områder som er sikret, og områder det kan være farlig å ferdes i.

I DMFs gruvesikringsregister er det registrert 2 220 gruveåpninger og 541 gruver i Norge.

Avdelingsdirektør for Svalbard, tilsyn og etterdrift, Ingeborg Solberg, peker på at en del av DMFs oppdrag er å bidra til å sikre gamle gruveåpninger etter endt drift på statens mineraler.

– Vi utviklet aktsomhetskartet for å tilgjengeliggjøre informasjonen som kun DMF har, til publikum som ferdes i terrenget, men også til andre som trenger å vite hvor det har vært gammel gruvedrift, sier Solberg.

Kartet bidrar til å identifisere områder med potensiell fare knyttet til gamle, uregistrerte eller usikrede gruveåpninger – som kan utgjøre en reell sikkerhetsrisiko. Løsningen kan være til hjelp for privatpersoner og andre som ferdes i områder hvor det kan være risiko, men også for myndigheter, utbyggere og konsulenter.

Risikofylt å ferdes i gamle gruveåpninger

Inne i kartløsningen er det også mulig å innrapportere mulig manglende sikring til DMF.

– DMF ønsker tips, ettersom vi er kjent med at det finnes åpninger vi ennå ikke har kartlagt. Ved å tipse oss dersom du skulle komme over noen slike, bidrar du til en mer oppdatert oversikt, noe som er viktig for målrettet sikringsaktivitet og forebygging av uønskede hendelser, sier Solberg.

Avdelingsdirektør Ingeborg Solberg for Svalbard, tilsyn og etterdrift i DMF. Foto: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

(Avdelingsdirektør Ingeborg Solberg for Svalbard, tilsyn og etterdrift i DMF. Foto: DMF)

Hun understreker at det er stor risiko knyttet til å ferdes ved og inn i gamle gruveåpninger, og advarer mot aktiv leting etter farlige åpninger.

– Blant annet kan man få problemer med oksygen, det kan falle ned steiner, du kan falle ned i sjakter – og det kan være ustabilt i grunnen rundt åpningen, slik at det kan rase, forklarer hun.

Aktsomhetskartet ble utviklet og publisert av DMF i 2017. Direktoratet jobber kontinuerlig med å oppdatere og forberede kartløsningen.

– Vi ønsker å formidle risikoen ved ferdsel i slike områder, og at kartet skal brukes aktivt av publikum. Vi er avhengige av tips for å oppnå best mulig kartlegging og avdekking av mulige problemområder.

Foto: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

(Fra felt. Foto: DMF)

Derfor er DMFs kart viktig

Sikkerhet for liv og helse

  • Gruveåpninger fra tidligere gruvedrift, særlig fra før det ble ført nøyaktige registre, kan være skjult under vegetasjon eller jord. De kan i teorien plutselig kollapse og i ytterste konsekvens føre til alvorlige ulykker for mennesker og dyr.
  • Kartet gir en indikasjon på hvor slike farer kan finnes, men det kan også være uregistrerte åpninger hvor DMF er avhengig av tips.

Planlegging og utbygging

  • Før byggeprosjekter (boliger, veier, industri m.m.) starter, må man vite om grunnen er trygg. Kartet kan være nyttig i arealplanlegging og byggesøknader for å vurdere risiko og eventuelt gjennomføre grundigere undersøkelser.

Miljøhensyn og forvaltning

  • Gruveåpninger kan være kilder til forurensning (f.eks. tungmetaller).
  • Kartet kan hjelpe med å identifisere områder som kan kreve tiltak eller overvåkning.

Historisk og juridisk dokumentasjon

  • Det finnes mange gamle gruver i Norge som ikke er godt nok dokumentert.
  • Kartet er et viktig verktøy i arbeidet med å samle og systematisere informasjon om historisk gruvedrift.