(In Norwegian only)
Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 bl

(In Norwegian only)
Amfibolitt, Granatglimmerskifer, Grønnstein, Marmor

(In Norwegian only)
Vaggedalen ligger vel en km nord for Lavvunjarg på østsiden av den indre del av Tanafjorden. Gamasfjell- og Hanglecerroformasjons-kvartsittene ligger her i en karakteristisk synklinal med synklinalakse langsetter Vaggedalen. Kvartsittene ble undersøkt a

(In Norwegian only)
Kvartsitt, Slamstein

(In Norwegian only)
(Finnes bare på engelsk) Vakkerdalen is a name given to a grassy open valley on the southern slope of Ridoalggicohkka. In the eastern end of this valley lies the Kleberflåget deposit. Along the southern side of the valley lies the Vakkerdalen and Hatten

(In Norwegian only)
Amfibolitt, Kalkglimmerskifer, Ultramafisk bergart

(In Norwegian only)
Glimmerskifer

(In Norwegian only)
Forekomsten ligger nederst i sørskråningen av Vakkerlifjellet og en god anleggsvei som ble anlagt i forbindelse med kraftutbyggingen i Innerdalen går over den. Veien tar av fra riksvei 3 ved Kleiva, ca. 3 km sør for Yset og forekomsten ligger ca. 6 km fra

(In Norwegian only)
Glimmerskifer

(In Norwegian only)
Forekomsten ligger på østsiden av Vardfjellet, ca. 4 km nordvest for Lysevatnet på den sentrale del av Senja. Forekomsten ble oppdaget i 1985 under regionale grafittundersøkelser finansiert av Troms fylkeskommune. Mineraliseringen har et utgående på over

(In Norwegian only)
Glimmergneis, Grafittskifer, Granitt, Kvartsitt

(In Norwegian only)
Vesteråli (300 m.o.h.). ------------------------------- Gjenværende underjordsmalm er 22 mill. t ned til nivå 100 langs en 2,2 km lang strøklengde. Total malmproduksjon i Vesteråli i driftsperioden 1969-83 var 14,6 mill.t. I tillegg er det drevet ut 25,3

(In Norwegian only)
Båndet jernmalm, Dolomittmarmor, Glimmerskifer, Granatglimmerskifer, Kalkglimmerskifer, Marmor

(In Norwegian only)
Se SF0013: Raudberget

(In Norwegian only)
Fyllitt, Serpentinitt

(In Norwegian only)
Gruva ligger på vestsida av Karmøy rett øst for Grønneviken. Den var det største bergverket i Norge omkring 1880 med ca. 3000 personer direkte eller indirekte tilknytta driften og på den tiden en av de viktigste kobbergruvene i verden. Gruvemuseet gir et

(In Norwegian only)
Gabbro, Klorittskifer

(In Norwegian only)
Denne forekomsten ugjør et belte av mindre grafittmineraliseringer som ligger fra Vikeidet og i nordøstlig retning mot Storelvbukta. I 1988 påviste NGU en rekke helikopter EM-anomalier i dette området. I 1990 ble det utført røsking flere steder i myrene v

(In Norwegian only)
Granitt, Migmatitt

(In Norwegian only)
(Finnes bare på engelsk) The Vikeid West area is almost 100 % soil covered. Graphite schist was observed in a few drainage channels in 1991 (Gautneb & Tveten 1992). However, neither the relationships to the country rocks, nor the structure and the deforma

(In Norwegian only)
Migmatitt

(In Norwegian only)
På østsiden av Mørlandstjenna strekker det seg brede kvartsittdrag fra Hansjøen i SØ og over Storbuktheia, Vindfalkheia og Lonfjell sør for Kjølebrønn skole. Dette draget inneholder flere ulike kvartsittkvaliteter, og god og middels kvalitet opptrer innen

(In Norwegian only)
Amfibolitt, Kvartsitt, Migmatitt

(In Norwegian only)
Sammendrag fra Bjerkgård (1989): Gruva er inntegnet på et kart fra 1723 som kobberverk og ble drevet i perioder fram til 1804, da haugianerne overtok gruva for et år. I perioden 1805 til 1818 ble gruva drevet av Folldal verk, men Røros Kobberverk igjen dr

(In Norwegian only)
Grønnstein

(In Norwegian only)
Forekomsten ligger i nedre del av Tromsfjellets østlige skråning ca. 720 m.o.h., ved Møkkelvikelven, ca. 8 km vest for Sætervika ved Tunnsjøen. Utgående av den massiv sulfidmalmen er blottet ved en bekk, men store deler av forekomsten ligger under gruste

(In Norwegian only)
Grønnstein, Løsmasser

(In Norwegian only)
Beliggenhet: Forekomsten ligger oppe i Blåberget-Heilhoien ute på Visnes, Eide kommune. Bruddet ligger oppover en bratt fjellside som går opp til 250 m over havet. Avstanden fra bruddområdet og frem til tettstedet Eide er ca. 7 km (rv.64). Avstanden fra

(In Norwegian only)
Eklogitt, Marmor

(In Norwegian only)
Sidebergarten til kalkressursene på Eide, ofte kartlagt som eklokgitt, granatamfibolitt eller granulitt, er svært rik på granat. Noe av den tas ut til bruk som pukk, men også granaten (opptil 30% av bergarten) kan ha en potensiell bruk.

(In Norwegian only)
Eklogitt, Marmor

(In Norwegian only)
Forekomsten ligger på vestsiden av Vågedalen og ca. 7 km øst for Grimeliforekomsten og i den samme grønnsteinsenheten. Driftene er lette å se fra fylkesveien. Det er drevet 4 små stoller og andre små skjerp i en ca. 0.5 m mektig kissone. Driften ble sanns

(In Norwegian only)
Grønnstein

(In Norwegian only)
I Våland, på grensen mellom Tvedestrand og Froland, er flere kvartsittsoner tatt prøve av og kartlagt. De fleste sonene er tynne og for ureine til å ha økonomisk interesse. Men på østsiden av vannet Øvre Vølan (Vølevann øvre) opptrer en forholdsvis stor

(In Norwegian only)
Amfibolitt, Kvartsitt, Migmatitt

(In Norwegian only)
Historikk Det er mulig at Ytterøyaforekomsten var kjent så tidlig som i 1516; i et brev til kongen Christiern II i Sverige står det at det var oppdaget et «kaaberbierg 8 store miile fra Trundem». Første sikrer drift på kobber er imidlertid i 1636 da stift

(In Norwegian only)
Grønnstein

(In Norwegian only)
Forekomsten er registrert to ganger i NGUs database, som henholdsvis apatittforekomst og rutilforekomst. Forekomstområdet består av en over 1200 m lang relativt steilstående sone med metasomatisk omvandlet metagabbro/amfibolitt. Den dominerende bergart e

(In Norwegian only)
Albititt/Skapolititt, Amfibolitt

(In Norwegian only)
See also Ødegård apatite deposit Ødegårdens Verk rutilforekomst er en mer enn 1200 m lang relativt steilstående sone med metasomatisk omvandlet metagabbro/amfibolitt. Den dominerende bergart er en rutilførende skapolitt-hornblende bergart som av Brøgger (

(In Norwegian only)
Albititt/Skapolititt, Amfibolitt

(In Norwegian only)
Ørsdalen W-Mo forekomst var periodevis i drift fra 1904 til 1954. Det er antatt at omtrent 33.000 tonn wolframførende råmalm er produsert. Den ga 105 tonn konsentrat (i gjennomsnitt 60-65 % WO3) som tilsvarer 66 tonn med 100 % WO3 (Bjørlykke 1952, 1953).

(In Norwegian only)
Granittisk gneis, Migmatitt

(In Norwegian only)
Ørtfjell-feltet 450 m.o.h. består av følgende jernmalmer: UTM-øst UTM-nord Vestbrudd 4 85 700 73 66 850 Nordmalm 4 85 800 73 67 100 Midtmalm

(In Norwegian only)
Båndet jernmalm, Dolomittmarmor, Glimmerskifer, Granatglimmerskifer, Kalkglimmerskifer, Marmor

(In Norwegian only)
Ørtvann mt.-hem.-malm 100 m.o.h. ----------------------------------------------- har en total feltlengde 1.5 km og danner en synform med aksestupning 20 grader vestover.Det er i alt tatt ut 17.6 mill.tonn dagbruddsmalm i et 1000 m langt brudd ned til niv

(In Norwegian only)
Amfibolskifer, Båndet jernmalm, Dolomittmarmor, Glimmerskifer, Granatglimmerskifer, Kalkglimmerskifer, Marmor

(In Norwegian only)
(Finnes bare på engelsk) Oxide- and apatite-rich modally layered gabbronorite in the Bjerkreim-Sokndal Layered Intrusion in the Rogaland Anorthosite Province. The stratigraphic sequence, to wich the Teksevatnet-Lauvneset deposit belongs, is conventionally

(In Norwegian only)
Gabbro, Noritt

(In Norwegian only)
Gabbro, Noritt

(In Norwegian only)
En sonert pegmatitt som ligger like sør for Nedre Øyvollen. Kroppen ble lokalisert ved kjerneboringer av NGU i 1983 på oppdrag for Minnor A.S. Det dreier seg om en steiltstående pegmatittlinse med areal 30x70 m og dyp på omkring 100 m. Sentralt i kroppen

(In Norwegian only)
Syenitt

(In Norwegian only)
Forekomsten tilhører det samme dolomittdraget som Seljeli an anses å ha same potensialet som Seljeli

(In Norwegian only)
Marmor

(In Norwegian only)
Åkervollforekomsten ligger i nordvestre ende av Langmyra på SV-siden av Grensknoppen. Den nåes lett via merket sti fra enden av bilveg ved Grenslættet, ca. 1 km V for forekomsten. Forekomsten har vært gjenstand for forsøksdrift i korte perioder omkring sl

(In Norwegian only)
Grønnstein

(In Norwegian only)
Åmdalsfeltet ble funnet i 1689 og drift ble satt i gang i 1691. Kobberverket ble drevet med ulike eiere og flere driftshviler fram til 1945. Tyske bergmenn sto for en betydelig drift fram til midt på 1800-tallet. "Gullalderen" for gruva regnes å ha vært f

(In Norwegian only)
Båndgneis