(In Norwegian only)
J. E. W. + I. L.: Forekomsten ligger 380-450 m.o.h. oppe i fjellsida på nordsida av Eiterelvdalen. Forekomsten er en større pegmatittlinse som ligger som en flat øst-vest-gående kolle. Pegmatitten ligger i noritt. Den er minst 225 m lang og 90 m bred på d

(In Norwegian only)
Trondhjemitt

(In Norwegian only)
Dette er den samme forekomsten som Engebøfjellet rutil forekomsten, se informasjon i malmdatabasen.

(In Norwegian only)
Eklogitt, Granitt

(In Norwegian only)
Engebøfjell-forekomsten danner en ca. 2.5 km lang sørvestlig/nordøstlig fjellrygg på nordsiden av Førdefjorden mellom Engebø og Vevring. Forekomsten er ca. 300 meter bred på det bredeste i den sentrale delen. Høyeste punkt er ca. 300 meter over havnivået.

(In Norwegian only)
Eklogitt, Tonalittisk gneis

(In Norwegian only)
Amfibolgneis, Diorittisk gneis, Metagabbro

(In Norwegian only)
Ertelia gruver ligger ca. 300 m NV for gården med samme navn. Gruvene består i hovedsak av en rekke svært dype dagskjæringer og synker som er vannfylte. Hoveddriftene finnes innenfor et område på 300 x 120 m. Gruvene går ned til 270 meter på det dypeste.

(In Norwegian only)
Amfibolgneis, Diorittisk gneis, Metagabbro

(In Norwegian only)
Dolomittfeltet dekker et begrenset område av en lengre dolomittsone. Sonens mektighet er noe varierende. I det aktuelle området er mektigheten anslått til ca. 60 m. Mot heng grenser dolomittsonen til glimmerskifer/polymikt konglomerat. Mot ligg går dolomi

(In Norwegian only)
Dolomittstein, Marmor

(In Norwegian only)
Tonalitt

(In Norwegian only)
Evassåsen er et lite sjerp i skråningen overnfor Storvasselva det har vært gjort 3 små røsk som er igjengrodd

(In Norwegian only)
Migmatitt

(In Norwegian only)
Amfibolitt, Amfibolskifer, Dolomittmarmor, Gabbro, Glimmergneis, Glimmerskifer, Granatglimmerskifer, Granitt, Kalkglimmerskifer, Konglomerat, Kvartsitt, Marmor

(In Norwegian only)
Det aktuelle området strekker seg fra sjøen m/ riksvei 833 ute ved Evenestangen, og 3-4 km mot nord. Fra riksveien går det en skogsbilvei innover i feltet med forgreninger av "anleggsveier" inn til de ulike områder av feltet. Geologi: Bergartene antas

(In Norwegian only)
Dolomittstein, Granatglimmerskifer, Kvartsitt, Marmor

(In Norwegian only)
I. L.: Forekomsten kartlagt av I.L. sommeren 1999 og er rapportert til SSF i NGU rapport 99.093. Forekomsten ligger ca. 4 km sør vest for Korgen i retning Korgfjellet Forekomsten holder ren og god kalk over et meget stort utgående. Det dreier seg om kvad

(In Norwegian only)
Glimmerskifer, Marmor

(In Norwegian only)
På Midten av 1970 tallet undersøkte Norsk Hydro, nefelinsyenitten i Lågendalen, med tanke på å utnytte forekomsten til Al-produksjon etter en modifisert versjon av den russiske Volkow prosessen. Denne forekomsten utgjør området nr. 2 som ble undersøkt og

(In Norwegian only)
Larvikitt, Nefelinførende dypbergart

(In Norwegian only)
Amfibolitt, Dolomittmarmor, Glimmerskifer, Granatglimmerskifer, Kalkglimmerskifer, Konglomerat, Kvartsitt, Løsmasser, Marmor

(In Norwegian only)
Amfibolitt, Dolomittmarmor, Glimmergneis, Glimmerskifer, Granatglimmerskifer, Granitt, Kalkglimmerskifer, Konglomerat, Kvartsitt, Marmor

(In Norwegian only)
Fensfeltet er en mineralforekomst omkring 5 km i diameter som ligger ved Ulefoss i Telemark. Feltet inneholder en rekke dyp- og gangbergarter, vesentlig karbonatitter, silikat-karbonatitter og nefelin-pyroksenitter. I de senere år har feltet fått ny inte

(In Norwegian only)
Karbonatitt, Lamprofyr, Mafisk gang (Diabas, Doleritt), Pegmatitt/aplitt, Syenitt

(In Norwegian only)
Forekomsten ligger i nordhellinga av en kolle like nord for bebyggelsen på Fkke (tidligere kalt Fitje). Pegmatitten er linseformet. Lengde og bredde er henholdsvis 30 og 15 m. Pegmatitten er bygget opp med en kjerne av kvarts omgitt av en randsone av kali

(In Norwegian only)
Syenitt

(In Norwegian only)
Forekomsten ligger knapt 1 km nord for Sanddøla, 400 m nord for vegen til Berg gård, ved Finnbuvatnet. Den ble første gang mutet av E.O. Sandnes i 1910. I 1913 foretar H.H. Smith befaring og anbefaler Elektrokemisk å engasjere seg. Fredrik Sivertsen selge

(In Norwegian only)
Glimmerskifer

(In Norwegian only)
Finnkåteng-forekomsten (250 m.o.h.) ligger 500 m vest for Veseråli/Vesteråga-forekomsten. Den sydlige sjenkel i synformen er den tykkeste; derfor er dagbruddet fra omfoldingen i øst og 600 m vestover. Lagrekken i Finnkåteng er: Øverst 5

(In Norwegian only)
Båndet jernmalm, Dolomittmarmor, Glimmerskifer, Marmor

(In Norwegian only)
Forekomsten er omtalt av Berggren (1936) og Kautsky (1936) som den nordlige del av en mineralisert sone som ifølge dem kan følges sammenhengende 3,5 km mot SØ over Kvitdalstinden. Dette ble ikke konfirmert under befaringen. Den nordlige sprekkesone ble re

(In Norwegian only)
Glimmergneis, Granitt

(In Norwegian only)
Kalkspatmarmoren oppe på Fjelldalsheia dekker store arealer. Rekognoserende undersøkelser utført sommeren 1997 indikerte at marmoren er av en kvalitet som gjør den interessant for en industriell utnyttelse. For å oppnå en bedre dokumentasjon av kvaliteten

(In Norwegian only)
Marmor

(In Norwegian only)
Fjellsjøforekomsten ble funnet i 1945 ved Turam-målinger. På grunnlag av diamantboringer i perioden 1945-1953 og nye Turam-målinger i 1951, ble forsøksdrift satt i gang i 1953. Det ble drevet ned en slepsynk til ca. 80 meters dyp (lengde 120 m) med tverro

(In Norwegian only)
Fyllitt

(In Norwegian only)
Molybdenglans-mineraliseringene ble påvist i 1910 og undersøkelser ble utført før A/S Undalen Molybdengruber overtok og bygde vaskeri og satte i gang drift i 1916 i to gruver: Øvre og Ytre Flottorp (Undal) (Holmsen 1961). Driften ble avsluttet i 1919. Omt

(In Norwegian only)
Båndgneis, Granodioritt

(In Norwegian only)
Flåt nikkelgruve ligger i nordskråningen av Mykleåsen i Evje. Forekomsten ble funnet i 1870 og produksjon startet i 1872. Med korte opphold var gruva i drift fra 1872 til 1946. Det er den største nikkelgruve som har vært drevet i Norge, og var også lenge

(In Norwegian only)
Dioritt

(In Norwegian only)
Den enkleste adkomsten til Fonnfjell gruve er å følge en merket tursti fra skytebanen ved Solemsåsen. Gruvedriften startet omkring 1820 og fram til nedleggelsen i 1895 ble det produsert ca. 1830 tonn malm med 2,5-3,5 % Cu som ble utvunnet fra 2.800 tonn r

(In Norwegian only)
Felsisk vulkansk bergart, Grønnstein

(In Norwegian only)
Kalkverket ligger i Forsethseterlia opp mot Gausdal Vestfjell ca. 4 km fra Brua Samvirkelag Forekomsten ble startet i 1985 med produksjon av jordbrukskalk. Etter hvert ble det også satt i gang produksjon av strøgrus og hagesingel. I løpet av 1992 ble d

(In Norwegian only)
Kalkstein, Konglomerat, Sandstein

(In Norwegian only)
Fosdalenforekomsten ble funnet i 1906 og ble drevet kontinuerlig frem til 1997. Til sammen er det tatt ut mer enn 35 mill. tonn malm fra gruva. Malmen inneholdt 50-70 % magnetitt, som var hovedproduktet, 3 % koboltholdig pyritt (gjennomsnittlig 0,25 % Co

(In Norwegian only)
Grønnstein, Intermediær vulkansk bergart, Løsmasser, Pegmatitt/aplitt, Tuffitt

(In Norwegian only)
Fossum Jernverk (kilde: A.O. Larsen, 1993) Jernverksdriften i Fossum ble startet i 1543 av den tyske bergmesteren Hans Glaser etter at han i 1538 fant jernmalm i området nord for Skien. "…. særdeles god og rikholdig malm og beliggende ½ mil fra Skien. Ga

(In Norwegian only)
Amfibolitt, Granittisk gneis, Kvartsitt, Leirskifer, Ryolitt

(In Norwegian only)
Prøveprofiler langsetter vegen til Snekkevik-bruddet viste at god kvartsitt krysser vegen på nordøstsiden av Frøviktjenn. Sonen fortsetter trolig nedover derfra og mot sjøen, men prøvetaking i dette området har ikke blitt prioritert i og med at en her kom

(In Norwegian only)
Amfibolitt, Båndgneis, Kvartsitt

(In Norwegian only)
Forekomsten ligger like ved E6, på østsiden av Lømsenvannet. Bruddet er i dag ca. 80 x 100 m og er drevet på en mørk grå kalkstein med enkelte slirer av skifer. Kalksteinsdraget er det samme som opptrer langs sør- og østsiden av Snåsavannet. Forekomsten h

(In Norwegian only)
Kalkstein, Løsmasser

(In Norwegian only)
Gállojávri-intrusjonen ligger ca.20 km N-NNV for Karasjok og 3,5 km øst for riksveien Karasjok - Lakselv ved Iddjajavri (Nattvann). Det er bekvemt med båt for raskt å nå området fra bilvei fordi Iddjajavri henger sammen med vannet Gieddeluobbal i syd (ikk

(In Norwegian only)
Gabbro, Sandstein, Ultramafisk bergart