Undersøkelser etter statens mineraler

Undersøkelse etter mineraler omfatter aktiviteter som er nødvendige for å vurdere om det finnes en mineralforekomst med rikholdighet, størrelse og kvaliteter som gjør at forekomsten kan antas å være drivverdig eller å bli drivverdig innen rimelig tid, jf. mineralloven § 1-7 bokstav c.  

Typiske undersøkelsesarbeider er kjerneboring, større prøvetaking, graving av grøfter og lignende. Det er ulike regler for undersøkelse av byggeråstoff og naturstein, og undersøkelse etter statens mineraler, industrimineraler og lette metaller.

Se lenke til Forskjell på undersøkelser og leting

Rett til undersøkelse av mineraler som ikke er statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller

Rett til undersøkelse av byggeråstoff, naturstein og andre av grunneiers mineraler som ikke defineres som industrimineraler eller lette metaller, avtales med grunneier, jf. mineralloven § 4-2. Dersom det ikke er mulig å oppnå slik avtale, kan det søkes om ekspropriasjon etter § 9-1.

Undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Mineralloven som trådte i kraft 1. juli 2026 innebærer store endringer for søknader om tillatelse til undersøkelser etter statens mineraler. Endringene omfatter også nye regler for undersøkelse etter industrimineraler og lette metaller. lenke til overgangsregler

En undersøkelsestillatelse gir rett til å foreta undersøkelser etter statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Fysiske inngrep i overflaten av eiendommen, veirett, lagringsplass og lignende krever samtykke fra grunneier. Hvis nødvendige samtykker ikke oppnås, kan det søkes om ekspropriasjon etter mineralloven § 9-1.

Undersøkelsestillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) og samtykke fra grunneier eller ekspropriasjon erstatter ikke krav til tillatelser etter annet regelverk enn mineralloven, for eksempel må behovet for tillatelse til motorferdsel i utmark avklares med kommunen.

En undersøkelsestillatelse har en varighet på tre år fra vedtaksdatoen, med mulighet til forlengelse med inntil tre år av gangen, jf. mineralloven § 4-8. 

Søkeren får reservert søknadsområdet fra det tidspunktet søknaden er mottatt hos DMF, og frem til søknaden er behandlet. Merk at det kan kun tildeles én tillatelse for samme område og hvis det kommer flere søknader på samme område, må disse behandles etter når søknadene kom inn.

Søknad om undersøkelsestillatelse

Søknad om undersøkelsestillatelse gjøres via Min Side. Søker får reservert området når søknaden er mottatt av DMF, og behandlingsgebyret og årsvederlaget er betalt, jf. mineralloven § 10-2 og forskrift til loven § 9-1. Betaling gjøres i skjema før innsending. Se oversikt over gebyr og årsvederlag her.  

En søknad om undersøkelsestillatelse skal inneholde en undersøkelsesplan for planlagte undersøkelsesarbeider. Se veileder til undersøkelsesplan her.  

Undersøkelsesplanen kan ettersendes senest tre måneder etter innsending av søknaden. Området vil i mellomtiden være reservert til søker, dette gjelder inntil søknaden er avgjort eller fristen for ettersending er utløpt. Hvis undersøkelsesplanen ikke ettersendes innen fristen, vil søknaden bli avvist uten ytterligere behandling. Behandlingsgebyret refunderes ikke.  

Mineralloven skiller mellom leting og undersøkelser. Geofysiske målinger defineres vanligvis som leting, som ikke krever undersøkelsestillatelse. For informasjon om leting, se her.

Prøveuttak regnes som undersøkelser, men krever egen søknad. For informasjon om prøveuttak, se her.  

Krav til søknad 

En søknad om undersøkelsestillatelse skal inneholde de opplysningene som er nødvendige for DMF å vurdere om tillatelse bør gis, og hvilke vilkår som eventuelt skal stilles. 
DMF kan gi undersøkelsestillatelse dersom:

• de planlagte undersøkelsene oppfyller krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1 og tiltakshaver oppfyller krav om kompetanse i § 2-2
• undersøkelsesplanen oppfyller kravene i § 4-6
• søker er et foretak som er registrert i Foretaksregisteret
• det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis
• ingen andre har reservert området etter § 4-5 andre ledd eller har undersøkelsestillatelse, utvinningsrett eller driftskonsesjon til statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller i undersøkelsesområdet.

Forslag til undersøkelsesplan kan ettersendes senest tre måneder etter at søknaden om undersøkelsestillatelse ble sendt inn.

Søknaden skal inneholde en vurdering av om det er behov for å stille økonomisk sikkerhet for sikring og opprydding, jf. mineralloven § 2-6, og i så fall hvor stor sikkerheten bør være. 

Søknad om undersøkelsestillatelse sendes via skjema på MinSide.

Søknadsgebyret for undersøkelsestillatelse er ved ny lovs ikrafttredelse satt til et grunnbeløp på kr 23 850 og kr 450 per km², opp til og med 100 km².  

Årsvederlaget (tidligere kalt årsavgift) er kr 0,15 per 100 m² for det første kalenderåret. Dersom søknad om undersøkelsestillatelse kommer etter 1. juli, skal vederlaget utgjøre halv sats. Årsvederlaget for det første året må betales ved innsending av søknad. For å beholde undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, skal det betales et årlig vederlag til staten for det andre og tredje kalenderåret med kr 0,15 per 100 m2. Ved forlengelse øker vederlaget med kr 0,15 per treårsperiode

Informasjon og høring

DMF skal sende søknaden og undersøkelsesplanen på høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, grunneiere og berørte bruksrettshavere. Søknad om undersøkelse i tradisjonelle samiske områder skal også sendes på høring til Sametinget. Søkeren skal varsle berørte naboer om søknaden og undersøkelsesplanen, og har generelt plikt til å informere og invitere til dialog med grunneiere, naboer, berørte bruksrettshavere og kommunen, jf. mineralloven § 2-3.

Undersøkelsesarbeid og varsling før oppstart av undersøkelser 

Krav som gjelder både leting og undersøkelser

Det kreves samtykke fra grunneier og berørte bruksrettshavere til grunnen dersom det skal letes eller undersøkes i områder der allmennheten ikke har ferdselsrett etter friluftsloven, jf. mineralloven §§ 3-1 andre ledd og 4-1 første ledd. Se friluftsloven og Miljødirektoratets nettsider for mer informasjon om ferdselsrett her.  

Det kreves samtykke fra Forsvarsdepartementet dersom det skal letes eller undersøkes i områder som tilhører et militært anlegg eller øvingsområde, jf. mineralloven §§ 3-1 tredje ledd og 4-1 første ledd.

Det kreves samtykke fra DMF dersom det skal letes eller undersøkes i nedlagte gruveområder, inkludert deponier, jf. mineralloven §§ 3-1 tredje ledd og 4-1 første ledd. Søknad sendes til DMF, som avklarer om det også kreves tillatelse fra forurensningsmyndighet eller kulturminnemyndighet.  

Leting og undersøkelser må gjennomføres innenfor de begrensninger som følger av mineralloven og annet relevant regelverk, herunder plan- og bygningsloven og vedtak om områdevern etter naturmangfoldloven og kulturminneloven, jf. mineralloven §§ 3-1 fjerde ledd og 4-1 første ledd.

Leter og undersøker plikter uten hensyn til skyld å erstatte økonomisk tap som følge av skade, ulempe eller merarbeid som aktivitetene medfører for grunneier eller berørte bruksrettshavere i området, jf. mineralloven §§ 3-3 og 4-1 andre ledd.

Krav som gjelder for undersøkelser  

For undersøkelser etter statens mineraler, industrimineraler og lette metaller må undersøker innhente samtykke fra grunneier til fysiske inngrep i overflaten av eiendommen før arbeidene starter, jf. mineralloven § 4-4.

For undersøkelser etter byggeråstoff og naturstein må det foreligge avtale med grunneier om alle sider ved undersøkelsesretten.

Undersøkelser mindre enn 50 meter fra en bygning som er brukt til boligformål krever samtykke fra eier og leier eller fester av den eller de aktuelle boligene, jf. mineralloven § 4-1 første ledd.  

Undersøkelser mindre enn 20 meter fra anlegg for allmennyttige formål og områder som ligger mindre enn 20 meter fra slike krever samtykke fra ansvarlig myndighet, jf. mineralloven § 4-1 første ledd. Med «anlegg for allmennyttige formål» menes privat og offentlig vei, jernbane, flyplass, park, idrettsplass, kirkegård, vann- og kloakkledning, kraftmast og -ledning, internettkabel, telefonkabel og -mast, olje- og gassledninger og lignende. Det vil variere hvem som er ansvarlig myndighet for disse områdene, avhengig av hva slags område det er snakk om.