Redusere miljøkonsekvenser fra nedlagt gruvevirksomhet

Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) påtok seg ansvaret for nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler etter hjemfall fra 1988. DMF gjennomfører tiltak for å redusere avrenning fra forurensede områder på vegne av NFD. DMF gjennomfører også kartlegging og undersøkelser av avrenning fra nedlagte gruveområder og utfører kontroll av gjennomførte tiltak.

Miljødirektoratet utpekte i 1988 10 gruveområder i Norge med behov for videre oppfølging og tiltak. Samtidig ble det stilt krav til at kobberinnholdet i hovedresipienten nedstrøms gruveområdet ikke skal overstige 10 µg/L. De gjennomførte tiltakene var i all hovedsak etablering av deponi for forurensede masser. Den samlede avrenning av kobber er redusert med 75 % for disse områdene. Det jobbes fortsatt for ytterligere reduksjon. DMF jobber med tiltaksplaner og tiltaksgjennomføring for de fire områdene som enda ikke har oppnådd det gjeldende kobberkravet med fokus på capping og naturbaserte renseløsninger. Disse 4 områdene er Løkken, Folldal, Røros og Sulitjelma.

Historikk

Gruvene i disse områdene er sulfidmalmgruver. Sulfidgruvene dominerte norsk gruvedrift gjennom over 350 år, fra oppstarten av Kvikne kobberverk i 1630 til nedleggelsen av Folldal Gruver i 1993.

Det var innholdet av kobber som i starten gjorde sulfidmalmene interessante. I siste halvdel av 1800-tallet kom interessen også til å dreie seg om andre metaller i malmen, for eksempel sink, nikkel og bly.

På slutten av 1800-tallet og gjennom det meste av 1900-tallet ble svovelkisen brukt som råstoff for svovelsyreproduksjon.  Det 20. århundret har blitt kalt «svovelkisens århundre» for de norske bergverkene. Men etter andre verdenskrig ble svovelkisen sakte, men sikkert utkonkurrert av svovelholdig gass og olje. Dermed sank prisene, og de norske svovelkisgruvene måtte legge ned, én etter én.

Noen av dem etterlot seg altså et problem. Opp gjennom historien var det ikke gjort tiltak for å begrense avrenningen av tungmetaller. Og for disse områdene er det helt nødvendig å gjennomføre avbøtende tiltak for å redusere de lokale forurensningene.

Årsaker til miljøutfordringer i gamle gruveområder

Det er to hovedgrunner til miljøutfordringene:

Den ene grunnen er lav utnyttelse av malmen. Bare den aller rikeste ble brukt og det betyr at gråbergveltene er fulle av tungmineraler, og derfor en kilde til forurensning.  I dag er det en mye bedre utnyttelse av malmen og noe av fjellet som ble klassifisert som gråberg i «gamle dager» kunne vært malm i dag.

Den andre grunnen er at det i begynnelsen kun var kobberet som var salgbart. Det var først senere i gruvenes historie at andre metaller ble utvunnet. Derfor ligger det igjen både malm og gråberg med diverse tungmetaller.